Klokken nærmer seg sju. Sjetongene står på bordet, seks venner har funnet hver sin stol, og noen stiller spørsmålet som pleier å komme først:
«Skal vi bare spille Hold’em igjen?»
Det er ingenting galt med Texas Hold’em. Etter noen pokerkvelder kan det likevel bli vel kjent: de samme to kortene, de samme blindsene, flop, turn og river. Ny hånd.
Når dere spiller poker hjemme, trenger ikke hele kvelden følge én variant. En vanlig kortstokk og noen sjetonger er nok til å bytte spill underveis. Enkelte varianter krever bare én ny regel. Andre får erfarne Hold’em-spillere til å lete etter en flop som aldri kommer.
Første runde: Texas Hold’em fordi alle må komme i gang
Hvis én eller to rundt bordet knapt har spilt poker før, er Texas Hold’em et fornuftig sted å starte. To kort til hver spiller, fem mulige felleskort og en struktur mange allerede har sett på TV, nettet eller tidligere pokerkvelder.
Den første halvtimen trenger heller ikke gå med til en full gjennomgang av alle tenkelige situasjoner. Nye spillere bør forstå blinds, hvordan en innsatsrunde fungerer og at den beste femkortshånden vinner ved showdown. Resten sitter bedre etter noen faktiske hender.
Hold’em gir samtidig hele bordet et felles språk. Når alle vet hva et call, en raise og en flop er, blir kveldens neste spill langt enklere å forklare.
Etter noen runder har den siste spilleren sluttet å spørre hvem som skal handle først. Da kan felleskortene få en pause.
Så fjerner vi felleskortene: Five Card Draw
Five Card Draw ser nesten mer ut som poker fra en gammel film enn moderne Texas Hold’em. Ingen flop ligger midt på bordet. Ingen turn eller river avslører stadig mer informasjon. Hver spiller får fem egne kort som de andre ikke kan se.
En enkel hjemmerunde kan gjennomføres slik:
- Alle får fem kort på hånden.
- Det gjennomføres en innsatsrunde.
- Spillerne får mulighet til å kaste og erstatte kort.
- En ny innsatsrunde følger.
- Spillerne som fortsatt er med viser kortene, og den beste hånden vinner.
Det er lite å holde styr på, men bordet forandrer karakter med én gang. I Hold’em kan alle følge boardet mens det utvikler seg. I Five Card Draw sitter motstanderen med fem skjulte kort, og mye av den informasjonen forsvinner.
Selve kortbyttet skaper sine egne små øyeblikk. Spilleren som bytter tre kort forteller noe annet enn spilleren som beholder alle fem. Hvor mye du egentlig kan lese ut av det, oppdager du gjerne først når den tilsynelatende svake hånden slår deg ved showdown.
Five Card Draw er derfor et fint første avbrekk. Reglene får plass i noen få setninger, samtidig som spillet føles overraskende forskjellig fra Hold’em.
Omaha ser kjent ut helt til fire kort lander foran deg
Flop, turn og river er tilbake. Innsatsrundene føles kjente. Så ser spillerne ned og finner fire kort på hånden i stedet for to.
Den viktigste Omaha-regelen er enkel å si og lett å glemme: den ferdige pokerhånden skal bruke nøyaktig to av de fire kortene på hånden og nøyaktig tre av felleskortene.
Har bordet fire kort i samme farge, kan du altså ikke automatisk bruke ett kort i denne fargen fra hånden og erklære flush. Du må kunne bruke to av dine egne kort.
Det er gjerne her noen ved bordet protesterer første gang.
«Men jeg har jo esset!»
Ja. Det hjelper bare ikke hvis hånden ikke kan bygges etter Omaha-regelen.
Fire startkort gir langt flere kombinasjoner å holde øye med. En hånd som så enorm ut på floppen, kan møte ubehagelig mye konkurranse når turn og river kommer. De første Omaha-rundene går derfor ofte med til å avlære små Hold’em-vaner.
Etter et par hender pleier regelen om to kort fra hånden å sitte. Da begynner også grunnen til at folk spiller Omaha å vise seg: det skjer rett og slett mye rundt bordet.
Crazy Pineapple begynner som Hold’em med ett kort for mye
Neste hånd begynner med tre kort foran hver spiller.
Ikke fire som i Omaha. Tre.
Crazy Pineapple ligger mye nærmere Hold’em. Spillerne beholder alle tre kortene gjennom starten av hånden og ser floppen. Deretter må ett av de tre kortene bort før hånden fortsetter med to.
Det høres ut som en liten endring. Rundt bordet føles den større.
Tenk deg at alle tre kortene virker nyttige. Floppen passer godt til to av dem, mens det tredje kan bli svært verdifullt dersom turn går i en annen retning. Ett kort må likevel bort.
Plutselig handler hånden også om hvilket alternativ du er villig til å gi opp.
Spillerne kjenner fortsatt igjen blinds, felleskort og innsatsrunder, så forklaringen tar ikke lang tid. Den nye avgjørelsen etter floppen er nok til at spillet får en annen rytme.
Og av og til går det naturligvis slik det alltid går med et kort man motvillig kaster: turn kommer, og plutselig skulle du veldig gjerne hatt det tilbake.
Fire spill ut i kvelden har bordet allerede forandret seg
Den samme kortstokken har nå produsert fire ganske forskjellige spill. Noen ligger tett på Hold’em, mens andre krever at hele bordet tenker på en annen måte.
| Variant | Hvor mye må dere lære? | Tempo | Passer godt når… |
|---|---|---|---|
| Texas Hold’em | Lite for de fleste | Middels | noen rundt bordet er nye |
| Five Card Draw | Lite | Rolig | dere vil ha et enkelt spill uten felleskort |
| Omaha | Middels | Livlig | Hold’em begynner å føles for kjent |
| Crazy Pineapple | Lite | Livlig | dere vil endre Hold’em uten å forlate det helt |
| Seven Card Stud | Middels | Roligere | dere vil prøve en helt annen pokerstruktur |
| 7-2 Game | Nesten ingenting | Livlig | alle kan Hold’em fra før |
| Dealer’s Choice | Varierer | Varierer | ingen vil spille samme variant hele kvelden |
Seven Card Stud når noen vil rive bort Hold’em-oppskriften
Den første Stud-hånden kan være nesten komisk etter flere runder med Hold’em. Kortene deles ut, spillerne ser ned på sine egne kort og venter på floppen.
Den kommer aldri.
Seven Card Stud har ikke noe felles board. Hver spiller kan i stedet få opptil sju egne kort gjennom hånden. Tre av dem er skjulte, mens fire ligger åpne slik at de andre ved bordet kan se dem. Den ferdige hånden bygges av de beste fem.
Dermed flytter også oppmerksomheten seg. I Hold’em ser alle på de samme felleskortene. I Stud ligger informasjonen spredt rundt bordet.
Du trenger en bestemt verdi for å fullføre straighten din, men to slike kort ligger allerede åpne foran andre spillere. Et kort du gjerne skulle sett senere i hånden, forsvinner når en motstander folder. Etter noen runder begynner blikket å vandre rundt bordet i stedet for bare mellom egne kort og midten.
Stud bruker ante og en tvungen åpningsinnsats fremfor den vanlige Hold’em-modellen med small blind og big blind. Det er verdt å forklare før første hånd. Når kortene først er i gang, er det mer enn nok å følge med på.
For en kveld som hittil har vært full av Hold’em-lignende spill, føles Seven Card Stud som om noen har flyttet møblene mens ingen så på.
Én liten 7-2-regel kan forandre hele bordet
Alle går tilbake til Texas Hold’em. Denne gangen avtaler gruppen én ekstra regel: en spiller som vinner en hånd med 7-2 på hånden får en liten bonus fra de andre.
Detaljene varierer mellom hjemmebord, så både bonusen og vilkårene bør være klare før første hånd. Hold bonusen liten. Poenget er hva 7-2-regelen gjør med spillerne rundt bordet.
7-2 er normalt ikke en hånd folk gleder seg over å få utdelt. Nå finnes det plutselig en ekstra grunn til å prøve å vinne med den.
Spilleren som vanligvis folder uten å tenke, kan begynne å raise. En stor innsats får en annen betydning når alle vet at noen kan være på jakt etter bonusen. Klarer en spiller faktisk å vise 7-2 etter å ha fått hele bordet til å folde, er reaksjonen ofte mer minneverdig enn størrelsen på potten.
Og der ligger mye av moroa. Dere spiller fortsatt Hold’em. Alle kjenner reglene. Ett lite tillegg er nok til at en hånd som vanligvis havner rett i muck, plutselig kan få hele bordets oppmerksomhet.
Siste del av kvelden: dealeren bestemmer
Slutt å bestemme det sammen.
I Dealer’s Choice velger spilleren som har tur til å være dealer hvilken av de avtalte pokervariantene som skal spilles. Når turen går videre, kan neste dealer velge noe annet.
Én hånd kan være Five Card Draw. Den neste Omaha. Så vil noen tilbake til Hold’em, før spilleren på neste stol insisterer på Crazy Pineapple.
Etter noen timer fungerer dette langt bedre enn det ville gjort i begynnelsen av kvelden. Variantene er ikke lenger navn noen nettopp har lest høyt. Bordet har allerede prøvd dem.
Det er smart å avtale hvilke spill som er med før Dealer’s Choice begynner. Ellers kommer øyeblikket før eller siden der noen lanserer en hjemmelaget variant med elleve regler, tre jokere og en forklaring som varer lenger enn selve hånden.
Fire eller fem kjente alternativer holder lenge. Neste pokerkveld kan repertoaret være et annet.
Dere trenger ikke spille alle sju
Sju varianter betyr ikke at kvelden skal presses gjennom sju forskjellige regelsett. Velg etter hvem som faktisk sitter rundt bordet.
- Med flere nybegynnere: start med Texas Hold’em, gå videre til Five Card Draw og prøv Crazy Pineapple når alle har blitt varme i trøya.
- Med en gjeng som allerede spiller Hold’em: Omaha, 7-2 Game og til slutt Dealer’s Choice gir mye variasjon uten at hele kvelden går med til regelforklaringer.
- Når dere bare vil ha en enkel kveld: Hold’em og Five Card Draw kan være mer enn nok. Det finnes ingen premie for flest pokervarianter før midnatt.
Én ting er verdt å være nøye med: alle må vite hvilken variant som spilles før kortene deles ut. Det gjelder særlig Omaha, Crazy Pineapple, Stud og hjemmeregler som 7-2. En misforståelse er enkel å rydde opp i før hånden begynner og langt mindre morsom når en stor pott allerede ligger på bordet.
En god pokerkveld trenger ikke sju nye regelsett. Det holder å bytte spill før noen rundt bordet rekker å spørre: «Skal vi virkelig spille akkurat det samme en gang til?»
