River har kommet, og kortene dine er verdiløse. Motstanderen checker. Det ligger nok sjetonger i potten til at én siste innsats frister. Kanskje han folder?
Akkurat her begynner mange dårlige bløffer. En svak hånd er nemlig ingen grunn til å satse. Skal en bløff ha en hensikt, må det finnes bedre hender hos motstanderen som han faktisk kan være villig til å kaste.
Bløffing i poker handler derfor ikke først og fremst om å være modig eller flink til å holde pokerfjeset. Hvem sitter på den andre siden? Hvor mange spillere er fortsatt med? Hvem har posisjon? Og passer innsatsen med måten hånden har utviklet seg på? Noen ganger gir svarene en god anledning til å legge press på motstanderen. Andre ganger koster forsøket bare flere sjetonger.
En bløff skal få en bedre hånd til å folde
Når du satser for verdi, ønsker du vanligvis at en svakere hånd skal syne. Ved en bløff er målet motsatt. Du satser eller høyner med en hånd som sannsynligvis ligger bak, i håp om at en bedre hånd forsvinner.
Hvis spilleren foran deg ikke har tenkt å folde, hjelper det lite hvor troverdig du prøver å se ut. Bløffen trenger en reell mulighet til å vinne potten uten showdown.
Denne muligheten omtales ofte som fold equity. Kortene dine er med andre ord ikke den eneste veien til potten. En innsats kan også vinne fordi motstanderen velger å gi seg.
Før du bløffer, er det derfor mer interessant å spørre «hva kan han folde?» enn «hvor svak er hånden min?» Hvis du ikke finner særlig mange realistiske svar på det første spørsmålet, er det ofte heller ingen god grunn til å satse.
Den beste motstanderen å bløffe kan faktisk folde
Ved samme bord kan to spillere kreve helt forskjellige valg. En forsiktig spiller har tidligere kastet middels sterke par når potten vokser og presset fortsetter. En annen har synt store innsatser med tredjepar og ess-høy bare for å se kortene.
Den forsiktige spilleren har en grense du kan forsøke å finne. Spilleren som stadig tenker «jeg vil se hva du har», gir deg langt mindre å arbeide med.
Det er nettopp derfor hyppig bløffing mot svært løse spillere fort blir kostbart. De kan selvfølgelig også folde, men du trenger ikke tvinge frem bløffer mot noen som allerede er villig til å betale deg når du har en god hånd.
En motstander som syner for mye, gjør ofte verdien av sterke kort større og verdien av fantasifulle bløffer mindre.
Én motstander er noe helt annet enn tre
Du bommer på flop. Én spiller er igjen i potten, og han checker. En innsats kan være nok til å avslutte hånden dersom han heller ikke har truffet særlig godt.
Med tre motstandere er oppgaven vanskeligere. Den første kan folde. Den neste kan gjøre det samme. Men det holder at den tredje har et godt par, et sterkt trekk eller rett og slett ingen lyst til å gi seg.
I en heads-up-pott trenger bløffen bare å komme forbi én beslutning. I en multiway-pott finnes det flere muligheter for at noen har funnet en hånd de vil fortsette med. Det gjør ikke enhver bløff mot flere spillere feil, men du trenger som regel en bedre grunn enn du gjør mot én enkelt motstander.
Posisjon gir deg noe å arbeide med
Du sitter på button og motstanderen checker flop. Nå vet du i det minste at han ikke valgte å satse før avgjørelsen kom til deg. Hadde du sittet først, ville du måttet bestemme deg uten den informasjonen.
En check er likevel ikke det samme som et hvitt flagg. Spilleren kan ha bommet fullstendig, men han kan også kontrollere potten med et middels par, sitte med et trekk eller ha en svært sterk hånd der han håper at du skal satse.
Posisjon er nyttig fordi du får se handlingen først, ikke fordi den avslører kortene til motstanderen. Checken må fortsatt vurderes sammen med bordet og alt som skjedde tidligere i hånden.
Bløffen må passe med resten av hånden
En stor innsats på river begynner egentlig ikke på river. Motstanderen har sett hva du gjorde før flop, på flop og på turn. Når du plutselig representerer en sterk hånd, må den kunne passe inn i det han allerede har sett.
Anta at du høyner før flop og big blind syner. Et ess kommer på flop, og motstanderen checker. En innsats fra deg kan representere flere sterke esshender på en naturlig måte. Du tok initiativet før flop, og mange av hendene du kunne ha høynet med passer godt sammen med esset på bordet.
En voldsom riverinnsats etter passivt spill gjennom hele hånden kan være vanskeligere å selge. Da er det verdt å tenke baklengs: Hvis du virkelig hadde den sterke hånden du nå prøver å representere, ville flop og turn sett omtrent slik ut?
Det trenger ikke finnes én perfekt historie. Poker er ikke så ryddig. Men jo mindre sammenheng det er mellom den påståtte sterke hånden og handlingene som kom før, desto mer må du håpe at motstanderen ikke stiller det samme spørsmålet.
En semi-bløff har en utvei
Bløffing betyr heller ikke nødvendigvis at hånden din er uten verdi.
Du holder 9♠ 8♠ på en flop med J♠ 10♦ 3♠. Foreløpig har du bare ni-høy. Samtidig kan en dame eller sjuer fullføre en straight, mens en ny spar kan gi deg flush.
Satser du her, finnes det to veier videre. Motstanderen kan folde med én gang. Hvis han syner, har hånden fortsatt flere kort som kan gjøre den sterk.
Det er en semi-bløff, i motsetning til en ren bløff der hånden har liten eller ingen realistisk mulighet til å forbedre seg. Skillet mellom pure bluff og semi-bluff brukes også i PokerStars Learn sin gjennomgang av bløffing, der semi-bløffen nettopp kombinerer fold equity med muligheten til å treffe en sterk hånd senere.
Å bli synt er dermed ikke nødvendigvis slutten på forsøket. Det er en viktig forskjell fra en riverbløff med en hånd som bare kan vinne dersom motstanderen folder.
Et skummelt riverkort gjør ikke jobben for deg
Så kommer river og legger den tredje hjerteren på bordet. Flush er mulig. Kortet ser perfekt ut for en stor innsats.
Problemet er at motstanderen har sett de fire foregående kortene også.
Kunne du realistisk ha kommet til river med et flush-trekk? Passer det med handlingen på flop og turn? Finnes det naturlige hjerterkombinasjoner blant hendene du kunne ha spilt på denne måten fra starten?
Hvis det gjør det, kan riverkortet gi bløffen troverdighet. Hvis du derimot har spilt en linje som sjelden passer med flush, kan den tredje hjerteren være langt mindre skremmende enn den først ser ut.
Det gjelder også når river fullfører en mulig straight. Det interessante er ikke bare at bordet har forandret seg, men hvem forandringen passer best for.
Når bør du bare gi opp potten?
Noen situasjoner fortjener ekstra skepsis før flere sjetonger går inn:
- En motstander som allerede har vist at han gjerne syner svakt, trenger en svært god grunn for plutselig å begynne å folde.
- Med flere spillere igjen i potten må bløffen komme seg forbi flere hender, ikke bare én.
- Har motstanderen vist tydelig styrke gjennom høyninger eller flere syn, kan du forsøke å flytte en hånd som ikke har planer om å dra noe sted.
- En stor innsats blir vanskeligere å tro på dersom den sterke hånden du representerer ikke passer med tidligere handling.
- Har du ingen annen begrunnelse enn at ditt eget trekk bommet på river, mangler fortsatt svaret på hvorfor motstanderen skal folde.
Det siste skjer ofte. Du ventet på et bestemt kort, fikk det ikke og sitter igjen med en hånd som neppe kan vinne showdown. Fristelsen er å «gjøre noe» før hånden er over.
Men en mislykket hånd trenger ikke reddes. Noen potter er rett og slett ferdige.
Den dyre bløffen etter den billige bløffen
Du satser flop og får et syn.
Turn hjelper ikke, men du prøver igjen. Motstanderen syner på nytt.
River bommer også. Nå er potten betydelig større enn den var på flop, og det føles surt å checke etter å ha investert så mye. Én stor innsats til kan kanskje få hele planen til å lykkes.
Det er nettopp på dette tidspunktet tidligere sjetonger lett begynner å påvirke en beslutning de ikke burde påvirke. Det som allerede ligger i potten, blir ikke mer ditt fordi du legger inn enda mer.
Se heller på hånden slik den står nå. En spiller har tålt press på to gater. Hvilke hender gjør det? Hvor mange av dem vil gi opp på river? Har det siste kortet faktisk gjort situasjonen ubehagelig for disse hendene, eller har ingenting vesentlig endret seg?
Det kan fortsatt finnes riverkort og motstandere som gjør den tredje innsatsen god. Men «jeg har kommet så langt» er ikke en av grunnene.
Du skylder ikke en bløff en avslutning.
Noen ganger er check det sterkeste valget
De spektakulære bløffene er lette å huske. En stor stabel skyves frem på river, motstanderen bruker lang tid og kaster til slutt den beste hånden. Det ser ut som poker på sitt mest elegante.
Ingen lager høydepunktsvideo av spilleren som vurderer nøyaktig samme trekk, ser at motstanderen neppe kommer til å folde og checker.
Likevel er det en avgjørelse som sparer sjetonger. Du trenger ikke vinne hver pott du har startet på, og du trenger ikke bevise at du kan bløffe når situasjonen ikke passer.
Har motstanderen en hånd han sannsynligvis beholder, får han gjerne beholde denne potten også.
