To bord kan spille nøyaktig samme Texas Hold’em. Spillerne får to kort hver, fem felleskort kan komme på bordet, og de samme pokerhendene avgjør hvem som vinner. Likevel kan opplevelsen ved bordene være svært forskjellig.
På det ene bordet representerer sjetongene penger. Blinds holder seg på samme nivå, og du kan avslutte når det passer. På det andre har du meldt deg på en konkurranse der blinds vokser, spillere forsvinner og plasseringen til slutt avgjør premien.
Kortene er de samme. Rammene rundt dem er det ikke.
Samme poker, to helt forskjellige rammer
Et cash game har ingen naturlig start eller slutt. Så lenge det finnes en ledig plass, kan en spiller normalt kjøpe seg inn og begynne å spille. Når økten er over, kan sjetongene veksles tilbake til penger.
En pokerturnering følger en bestemt struktur. Deltakerne betaler et innkjøp og får en startstack med turneringssjetonger. Etter hvert blir blinds høyere og feltet mindre. Premiene går til spillerne som kommer langt nok.
| Cash game | Pokerturnering | |
|---|---|---|
| Sjetonger | Representerer en bestemt pengeverdi | Viser størrelsen på stacken i turneringen |
| Blinds | Holder seg normalt på samme nivå | Øker etter en fastsatt struktur |
| Varighet | Du bestemmer selv når økten avsluttes | Avhenger av hvor lenge du er med i turneringen |
| Nytt innkjøp | Mulig så lenge bordets regler tillater det | Avhenger av turneringsformatet |
| Resultat | Følger pengeverdien av sjetongene | Avhenger av plasseringen og premiestrukturen |
I cash game er sjetongene faktisk penger
Anta at du har satt av 1 000 kroner til poker.
Du setter deg i et cash game med sjetonger verdt 1 000 kroner. Etter en stund har noen vunne og tapte potter ført stacken opp til 1 240 kroner. Hvis du avslutter der, er resultatet enkelt å lese: du har 240 kroner mer enn da du satte deg.
Betaler du i stedet 1 000 kroner for å delta i en pokerturnering, kan du for eksempel få 20 000 turneringssjetonger. De 20 000 er ikke 20 000 kroner. Dobler du stacken til 40 000, har du heller ikke plutselig tjent 40 000 kroner.
Turneringssjetongene kan ikke bare tas med til kassen midt i spillet og veksles inn. De forteller hvor stor stack du har i konkurransen. Den økonomiske belønningen kommer gjennom premiestrukturen og plasseringen du til slutt oppnår.
Dermed kan den samme handlingen – å doble en stack – bety noe ganske forskjellig i de to formatene. Ved cashbordet har pengeverdien foran deg faktisk doblet seg. I turneringen har du først og fremst skaffet deg flere sjetonger å konkurrere videre med.
Blinds står stille ved det ene bordet og jager deg ved det andre
Et cash game på 5/10 kroner er normalt fortsatt 5/10 etter en halvtime. Tre timer senere kan bordet ha akkurat de samme blinds. Tiden i seg selv gjør ikke spillet dyrere.
En turnering trenger derimot noe som driver den fremover. Derfor kommer nye blindnivåer med faste mellomrom.
Først spiller du kanskje 100/200. Senere står det 200/400 på skjermen eller bordet, deretter 400/800. Den nøyaktige hastigheten varierer mellom turneringer, men konsekvensen er lett å merke.
En stack på 20 000 sjetonger tilsvarer 100 big blinds når nivået er 100/200. Når big blind har nådd 1 000, er de samme 20 000 bare 20 big blinds.
Du kan altså sitte med nøyaktig like mange sjetonger og likevel ha fått langt mindre spillerom.
Det er denne utviklingen som gjør at en pokerturnering ikke lar deg vente ubegrenset på perfekte kort. I cash game finnes ikke det samme tidspresset fra blindstrukturen.
En cash game-økt kan vare i 20 minutter
Forskjellen merkes også før det første kortet deles ut.
Har du bare en knapp time tilgjengelig, kan et cash game passe inn. Du setter deg, spiller noen runder og går når tiden er ute. Bordet trenger ikke bli ferdig fordi du er ferdig.
En turnering ber deg i praksis holde kalenderen mer åpen. Du vet når den starter, men ikke nødvendigvis når din egen kveld slutter. Du kan ryke tidlig. Spiller du deg langt inn i feltet, kan noen planlagte timer bli til en lang kveld.
Det gjør cash game attraktivt for spillere som vil bestemme lengden på økten selv. Turneringsformatet tilbyr noe annet: følelsen av å være med i et arrangement som beveger seg mot en avslutning, der stadig færre spillere er igjen.
Mister du hele stacken, skjer det to forskjellige ting
Du går all-in og taper den siste sjetongen.
Ved et cashbord trenger ikke det bety at pokeren er over. Hvis bordets regler tillater det og du ønsker å fortsette, kan du kjøpe deg inn på nytt. Neste hånd starter på det samme blindnivået som før.
I en vanlig turnering er situasjonen langt mer definitiv. Uten sjetonger er du ute.
Det finnes unntak. Noen turneringer tillater rebuy eller re-entry i en bestemt periode, mens et freezeout ikke gir samme mulighet. De ulike turneringsformatene er et eget tema; poenget her er at turneringen har en elimineringsstruktur som cash game ikke har på samme måte.
Det endrer også følelsen rundt en stor avgjørelse. En tapt all-in i cash game kan koste hele innkjøpet. I en turnering kan den samme typen hånd samtidig avslutte flere timers arbeid og muligheten til å nå premieplassene.
100 big blinds føles ikke som 20
Se for deg at du sitter med 100 big blinds. Det finnes god plass mellom en vanlig innsats og hele stacken. En hånd kan utvikle seg gjennom flop, turn og river med flere vanskelige beslutninger underveis.
Med 20 big blinds ser landskapet annerledes ut. En høyning før flop og en senere innsats kan allerede representere en betydelig del av alt du har igjen.
Dette er en viktig grunn til at cash game og turneringspoker krever litt forskjellige ferdigheter. Cashbord gir ofte mange situasjoner med relativt dype stacker. I en turnering kan du gå fra dyp stack til middels stack og senere til kort stack uten å bytte bord eller format. Blinds har ganske enkelt vokst rundt deg.
Derfor finnes det heller ikke noe særlig nyttig svar på om cash game eller pokerturnering er «vanskeligst». Et dypt cash game kan skape kompliserte avgjørelser etter flop. En turnering krever at spilleren stadig forholder seg til nye blindnivåer, endret stackdybde og en konkurranse som nærmer seg stadig viktigere plasseringer.
En sjetong er ikke alltid verdt det samme i en turnering
Nær premieplassene blir forskjellen mellom formatene enda tydeligere.
Har du sjetonger verdt 500 kroner i et cash game og taper dem, er 500 kroner borte fra stacken. Vinner du senere 500 kroner tilbake, er du tilbake på samme pengeverdi.
Turneringssjetonger kan ikke vurderes like direkte. Flere sjetonger øker muligheten til å nå en bedre plassering, men 10 000 ekstra sjetonger tilsvarer ikke automatisk et bestemt antall kroner i premie.
Her dukker begrepet Independent Chip Model, eller ICM, opp. Modellen brukes til å anslå den økonomiske verdien av turneringsstacker med utgangspunkt i blant annet stackstørrelser og premiefordeling. Den får særlig betydning når turneringen nærmer seg premieplassene eller når det er store forskjeller mellom de neste utbetalingene. PokerStars Learn har en egen forklaring av ICM og betydningen modellen har i turneringspoker.
For å forstå forskjellen mellom cash game og turnering trenger du ikke regne på ICM. Det viktige er prinsippet: turneringssjetonger er ikke kontanter med en fast vekslingskurs.
Hvorfor turneringsresultater kan se helt ville ut
En cash game-spiller samler resultatet pott for pott. Noen økter ender godt, andre dårlig, og enkelte kan gi store utslag. Men det finnes ingen førsteplass som plutselig utløser en stor del av en premiepot.
Turneringer fordeler resultatene på en annen måte. Du kan spille en rekke turneringer uten å komme i nærheten av de største premiene. Så når du ett finalebord, og én kveld får uvanlig stor betydning for resultatene over en lengre periode.
Forskjellen blir særlig synlig i store MTT-er. Mange deltakere kjemper om et begrenset antall premieplasser, og en betydelig del av pengene ligger ofte høyt i resultatlisten. Det bidrar til at turneringspoker vanligvis har høyere varians enn cash game.
Cash game er selvfølgelig ikke stabilt i betydningen forutsigbart. Kortene bryr seg ikke om hvilken variant du valgte, og kortsiktige svingninger finnes ved begge bord. Men resultatkurven til en turneringsspiller kan bli langt mer hakkete fordi noen få dype plasseringer betyr så mye.
Hvilken av de to passer egentlig deg?
Martin har litt over en time før han må videre. Han setter seg ved et cashbord, spiller i 70 minutter og avslutter selv om de andre fortsetter. Neste kveld kan han komme tilbake og gjøre det samme. Den friheten er en del av grunnen til at han liker formatet.
Ida melder seg på en turnering klokken 19. Hun har ikke planlagt noe senere på kvelden, for hvis det går bra, vet hun at hun kan bli sittende lenge. Ved midnatt er hun fortsatt med. Blinds er langt høyere enn da hun startet, bordet har blitt byttet flere ganger, og det opprinnelige feltet er kraftig redusert. Det er nettopp denne utviklingen hun liker.
Ingen av situasjonene sier at den ene formen for poker er bedre. De viser bare hvorfor spørsmålet handler om mer enn hvilke kort du foretrekker å spille.
Du trenger heller ikke velge én side for alltid. Ferdigheter kan tas med mellom formatene, men enkelte vaner må justeres. En spiller som er vant til dype cash games møter andre beslutninger når turneringsstacken har krympet til 20 big blinds. En erfaren turneringsspiller må på sin side venne seg til et bord der blinds ikke kommer til å redde ham fra en motstander som gjerne sitter der hele kvelden.
Kortene kjenner ingen forskjell på cash game og pokerturnering. Det gjør sjetongene.
